Trist at det skulle ende slik

Pølse med brød, det måtte jeg vel få til? Men neida, det skar seg big time. Ok, det var en kompliserende faktor i bildet – både pølser og brød var frosne. Pølsene tintes i pølsevannet, men pølsebrødene er en notorisk kilde til sorg og katastrofe selv på en god dag. Selv når de er opptint vil jeg at de skal være lunkne og de må inn i ovnen en stund. Og der inne kan som kjent alt skje.

Denne gangen tenkte jeg at de skulle tines i mikrobølgeovnen. Jeg har litt mindre traumatisk forhold til den enn vanlig ovn. Uvisst av hvilken grunn egentlig, for er det noe som er vanskelig er det å beregne tid ting i mikroen. Kanskje det at den har bedre «vindu» og at det er lettere å følge med? Det gjorde jeg ikke denne gang. Det som kom ut var knallharde «kavringer». Hadde ikke annet så jeg måtte ta til takke med dette. Oppsiden var at pølsene ble bra. De sprakk ikke som de pleier å gjøre.