Selv om jeg gjør mitt beste for å stoppe tiden ved å ikke konsumere kulturprodukter eldre enn 1984 og generelt motstå nye impulser, står tiden dessverre ikke stille. På det personlige plan har det skjedd to ting på kyllingfronten som har fått meg til å endre atferd:
1: Jeg har spist for mye kylling og merker på meg at jeg er i ferd med å bli lei. Jeg er redd for å oppleve at jeg en dag plutselig blir kvalm av dette fjærkreet. Og det ville være orntlig synd da dette er det letteste spiseriet som finnes. Enkelte butikker selger det ferdigvarmet, eller så trengs det ikke å varmes i det hele tatt. Ikke blir det oppvask heller da det kan spises i originalemballasjen.
2: Kyllingvinger er ikke hva det var. Det brettet jeg kjøpte nå kalles «Buffalo Wings» og er mye kjøttrikere og enklere å spise.
Som kjent er det lårene det som er det «mest kyllingaktige» av kyllingen. Arbeidshypotesen blir da; om jeg holder meg unna lårene kan jeg fortsette å spise kylling uten å bli lei med det første. («lei» er egentlig ikke et dekkende ord. I min alder er man lei av det meste, men ikke i så stor grad at mann blir kvalm.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar