Hadde et pasta-oppsamlingsheat på lørdag. Ville få ut halvtomme bokser og poser i skapet. Ikke det det jeg trenger plassen, men likevel. Elsker (liker godt) pasta, men det jeg grudde meg til var to av pastatypene som var at typen «dekorativ mat» kjøpt i damebutikker av typen Ahlens og Neste Stop. Disse fargesprakende greiene er nok mest ment til å være til pynt i glasskrukker, men ut i fra posene stod det ingenting om at det var giftig.
Pyntematen kokte jeg ekstra lenge. For lenge, skulle det vise se seg, for hele gryta fikk en limaktig substans. Minnet litt om den guffa en laget i formingstimene på skolen, der vi selv skulle koke vår egen lim. De mest fargesterke pastaskjellene smakte ikke som mat i det hele tatt og selv om de kokte i over en halv time var de ikke myke. Etter prøvesmaking ble disse sortert ut og kastet. Nå hadde jeg hold på så lenge at resten framsto som en frastøtende limgrøt.
Som kompensasjon for noe jeg regnet kom til å bli en prøvelse å putte i munnen, ville jeg lage litt tomatsaus. Helte opp i en boks med opphakkede tomater i panna, men det kokte bort til nesten ingenting.
Så for meg at jeg hadde kokt opp nok til to dager. Takket være rause mengder Aromat og Gastromat fikk jeg spist opp halvparten. På søndagen hadde jeg tenkt å spise opp andre halvpart av gårsdagens mislykkede pastaeventyr, men da jeg tok av lokket holdt jeg på å bli overmannet av plutselige brekninger. Rart, i grunnen. Så ekkelt var det ikke, og jeg er vanligvis ikke spesielt fin på det. Men faktisk, dette gikk i søpla! Jeg liker ikke å kaste mat, men denne dagen gikk det bare ikke. Det ble noen brødskiver med italiensk salat i stedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar