Fjærkre til besvær

Til lørdagsmat hadde jeg kjøpt med en pose kylling-buffalo-etter-eller-annet. Rev opp posen og helte det opp en skål og jafset i meg. En ekkel søtlig lukt rev i neseborene, men regnet med at det var krydderet. Det beste av kjøtt lukter egentlig septiktank akkurat idet posen åpnes. Først da slo det meg at dette måtte tilberedes på et vis. Jeg hadde kjøpt en del brett med vinger og lår og var blitt vant til å spise kylling rett fra pakken. Siste likevel et par tre stykker før jeg lempet alt sammen i mikroen.

Instruksjonene på posen handlet om ovn. Mikrobølgeovn var ikke nevnt. 15 min, stod det, og deler av tiden skulle det visstnok ligge folie over. Glem it! Jeg kjøper ikke kylling for å jobbe meg i hel og generere oppvask. Mikro er i grunnen ganske traumatisk. Jeg må stille styrke/effekt og tid i blinde, for jeg har ingen anelse. Så må jeg løpe fram og tilbake hver fem-minutt for å sjekke at ting ikke brenner seg. Brukte egentlig mer tid på dette om jeg hadde puttet dem i ovnen.

Vasket grundig opp og skiftet klær før lørdagens snacksorgie. Lukta fra de rå kyllingvingene slapp likevel ikke taket og jeg følte meg kvalm resten av weekenden.

Ord for dagen: Les det som står på posen.