Ganske minimalistisk, denne pizzaen. Flytende ost og noen få biter skinke som har samlet seg i midten. Likevel grei smak. Og når det gjelder ferdigpizza er det ofte de kjipe som jeg liker best. Min pizzafilosofi er basert på at frossenpizza ikke er pizza, men en kopi.
Uvegerlige tilpasninger til faktorer som bla. logistikk og kostnadsrammer gjør at hvor mye man enn prøver vil frossenpizzaen alltid være en mindreverdig kopi. Hvordan en relaterer seg til dette substituttet kan beskrives av begrepsparet Kitsch og Camp. For eksempel vil en forseggjort (etter måten), steinbakt ferdigpizza være kitsch, da man i fullt alvor har forsøkt å gjenskape opplevelsen av the real thing.
Derimot vil konsumeringen av en simplere pizza, som for eksempel standard-Grandiosaen, i større grad være opplevelse preget av en «camp»-tilnærming i det den har en løsere kobling til sitt forbilde eller framstår som en subversiv kommentar til «ideen pizza». Billigpizzaen kan dermed unnvike en direkte sammenligning og nytes på egne premisser.
Jeg registerer at denne pizzaen bruker brie som ost. Det er i seg selv rimelig fisefint, Stabburet er jo glad i å bruke den adskillig mer folkelige Jarlsbergen på sine pizzaer. Kan ikke dette skape forskyvelser i camp/kitsch-statusen til produktet?
SvarSlettEh… ja, jo. Så det finnes folk som leser det som står på pakken! Uansett vil jeg hevde at denne pizzaen har en autonom smak (nå høres jeg ut som en dårlig oversatt Le Monde-artikkel) og i større grad en andre er sin egen referanseramme.
SvarSlett