På vei til jobb så jeg en håndskrevet plakat i et vindu; Her
kommer byens beste pizza og sushi! Akkurat da følte jeg en bølge av stolthet
flomme over mitt ego. Jeg lot meg aldri lure av hypen og behandlet sushi som
junk-food fra dag en!
Det som i utgangspunktet gjorde meg mistenksom til hele
greia var historier om at det krevde ni år for en lærling å bli godkjent som
sushikokk i Japan. Ekstreme påstander om noe er alltid et dekke for det
motsatte. Det ville forbause meg mye om det var behøvelig med mer en et
helgekurs for å bli verdens beste sushikokk.
Men det er et bra alternativ til annen raskmat. Jeg kjøpte
det største brettet de hadde på nærbutikken til kr 160 (koster i grunnen alt
for mye, men hadde det travelt). Første punkt på programmet var å skrape ut og
kaste de grønne kryddergreiene slik at jeg kunne bruke skåla til å ha sausen
oppi. Spisepinnene kastet jeg også. Forstår ikke poenget med sterkt krydder på
en rett som har så subtil smak. Det var godt, men det hele var over på et
blunk.
Ord for dagen: Made in Japan = billig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar